Viser innlegg med etiketten Personlig. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Personlig. Vis alle innlegg

24. april 2016

En prosess


Sitter i stua forran vedovnen, ikke hjemme.. men hjemme i stua til Tante og Onkel. 
Huset er solgt og om bare fem dager overtar de nye eierene nøklene og jeg skal aldri inn de dørene igjen.
Det er tomt der nå, alle møbler ble flyttet til Sarpsborg forrige Lørdag. For ja, jeg havner visst i Sarpsborg. Jeg og hundene flytter inn i leiligheten til kjæresten og hans hund nå, men jeg jobber fortsatt her så blir pendling til ihvertfall over sommeren - mens jeg er her i Telemark og jobber skal jeg bo på gjesterommet til Tante og Onkel :) Jeg er ekstremt takknemmelig for at de er så snille og åpner hjemmet sitt for meg i denne perioden.

Det er en prosess dette med flyttingen, mye som skal i havn - det blir rart og flytte fra hele familien, venner og alt kjent og til noe ukjent, noe nytt, nye mennesker, nye venner - men jeg gleder meg, tror dette blir bra. Og det er jo kun 2 timer i bil for å dra "hjem" og besøke venner og familie! Å håper jo selvfølgelig at de ønsker å besøke meg også i Sarpsborg.

Spennende tider i møte, og jeg er klar!







14. januar 2016

Nytt år - og en helt ny start


Oi, det ble brått en veldig lang bloggpause - jeg har ikke blogget siden April.
Det har ikke vært en bevisst pause egentlig men ting skjedde, livet skjedde.. sommeren kom, og med den kom samlivsbrudd, etter nesten 10 år sammen valgte vi i sommer å gå hvert til vårt, og i disse dager skal huset selges.. Det er selvsagt veldig trist og si hade bra til det livet vi har hatt sammen, men det føles også helt riktig og gjøre dette og jeg har det faktisk veldig veldig bra nå.

Sommeren førte med seg så mye.. opp og nedturer, men ikke minst masse masse nye minner. Jeg har møtt så mange fine folk, skapt så mange gode minner og vennskap jeg er sikker på jeg kommer til og ha livet ut! Jeg har lært så mye om meg selv og sett verden med andre øyne, dette halvåret har vært veldig sunt for meg og ha, leve livet litt og bare være meg.

Nå er jeg klar for å ta fatt på nye oppgaver.. starte på nytt, skape nye minner, og ta mer vare på MEG dette året som vi nå har gått inn i! Kanskje fortsetter jeg bloggingen, kanskje ikke, jeg vet ikke engang om jeg har noen lesere igjen der ute.. ;)


/ Jatte

4. april 2015

Jojo-slanker til evig tid?

Det er en kjent sak at mange kvinner (virker som det er flest kvinner som sliter med dette) er JOJOslankere - meg inkl! Jeg har siden jeg var veldig ung gått opp og ned i vekt, men i 2010 la jeg om kosten, og gikk ned 17 kg på ganske kort tid - tilsammen endte jeg på nesten 25 kg ned over en lang periode, men det siste halve året har jeg gått opp igjen gooood del! Det er flaut, jeg føler meg overhode ikke vell i min egen kropp..
Jeg gjør alt for å skjule megselv og vil ikke være så mye offentlig, jeg kjente på det å gå på trening igjen etter noen mnd pause, fordi jeg syns det var flaut å vise alle der at jeg hadde gått opp..

Jeg har gått opp rundt 10 kg og det er MYE for meg! Av en eller annen grunn så var ikke 10 kg NED så merkbart, men 10 kg OPP er en katastrofe (for meg!).


Du tenker kanskje at det ikke er synd på meg, slutt å syt og gjør noe med det - å jeg er enig, det er kun jeg som kan gjøre noe med dette og ta tak i livet mitt igjen.. Og jeg skal det, jeg er igang - jeg har kommet meg tilbake til trening, kostholdet er så som så, men det skal også 100% på plass igjen nå etter påske, jeg skal tilbake til slik jeg var påsken 2011 (som på bildet over her). Å enda mer ned. Nå er endelig sykkelsesongen igang igjen også å jeg har ett mål for treningen min, nemlig Lillehammer-Oslo sykkelrittet som går av stabelen i Juni. 

Hva gjordet at jeg datt av lasset? 
Jeg har tenkt mye på dette og jeg tror det hele kommer av at jeg i fjor trente VELDIG mye, jeg sykla mil på mil, oftest helt alene for å trene til sykkelrittet, jeg var målbesvisst og skulle klare målet mitt, jeg var så utrolig stolt når jeg 28.Juni i fjor kom i mål etter 190km på sykkelsetet, å over 120 av disse km HELT alene, kun meg og sykkelen min, mine tanker, min vilje - å jeg kom i mål, jeg klarte det.. helt vilt for meg! Når jeg kom hjem etter denne helga klappa jeg litt sammen, jeg hadde trent og trent, og nå var målet nådd, jeg hadde ikke lenger noe mer å trene for - så jeg var litt lei, sliten og dørstokkmila ble lang. Samtidig med dette så "glemte" jeg å justere maten, så jeg spiste forstatt like mye som før, samtidig som jeg ikke trente, dette førte da til vektoppgangen.
Denne feilen skal jeg ikke gjøre i år, nå må jeg holde meg til treningen og kostholdet også ETTER sesongen er slutt, og finne nye mål og jobbe mot. For jeg virkelig HATER denne versjonen av meg selv. Å det viktigste er jo å føle seg vell med den man selv er, både i kropp og sinn!


Det viktige tror jeg er og innse hvordan ting er og vite hva man skal gjøre for og snu dette. Å jeg vet jo hva som må til for at jeg både skal føle meg bedre og se bedre ut! Gleder meg til og ta fatt på dette sånn skikkelig nå over påske.. Men vi skal jo selvsagt sykle noen gode turer på raceren nå i påsken også, i det nydelige været! Nå har min kjære fått lånt sykkel også så dette blir kos :)

Ett litt personlig innlegg fra meg, det sitter langt inne å si man har feilet. Men nå håper jeg og drepe denne sannheten om å være JOjoslanker til evig tid - og det for godt ;)

29. august 2014

Styrkeprøven 2014 - Ett stort mål for meg!

Håper dere alle har en fin Fredag, her har dagen blitt brukt til vasking og rydding, også fikk vi 7 åringen vi har en helg i mnd idag så vi skal kose oss i helga, imorgen skal vi på topptur - så håper på opphold selv om det er meldt litt variert..

Fra turen meg og mannen hadde Porsgrunn-Seljord.

Men til overskriften.. Som noen av dere kanskje har sett på instagram har jeg startet og sykle i år, jeg kjøpte meg racer sykkel i slutten av Mars og da var jeg allerede påmeldt til den store styrkeprøven, Lillehammer-Oslo 28.Juni, vi startet bedriftslag der damer fra hele landet i Princesskjeden deltok, noen falt av lasset, men vi ble en god gjeng på 12-13 stykker.

Jeg hadde aldri sykla slik før så jeg hadde ingen anelse om hva jeg bega meg ut på i det hele tatt, jeg har vært en del på spinning og elsker det, men og sykle ute er jo noe HELT annet, men fra første tur var jeg hekta.. følelsen av og suse avsted på sykkelen er    magisk.. tråkke seg opp lange seige bakker, pulsen stiger og beina svir, jeg er i mitt ess. Jeg syklet for det aller meste treningsturer alene, men var på ett par turer med sjefen min som har syklet i mange år, der fikk jeg masse tips og råd om hvordan man får best mulig utbytte av øktene osv, Onkelen min sykler også så han og jeg hadde noen turer sammen. Kjempekjekt og sykle sammen, kunne skravle litt underveis og ta en matbit sammen. Min kjære var også med på ett par turer, vi syklet Porsgrunn-Seljord, og han er også blitt bitt av bassillen og skal kjøpe racer i høst/vinter. Så spørs ikke om han blir med på ritt neste år ;)

Utstyret klart for rittet!

Men som sagt, de aller fleste turene alene.. sent og tidlig, i steikende sol og i øsende regn, alltid like deilig - selv om jeg selvsagt var usikker på hvordan hele 19 mil på setet skulle bli, da den lengste turen min var på halvparten nesten før jeg og resten av Princessene sto på startstreken litt over 11 Lørdag morgen 28.Juni!

Pga litt dårlig kommunikasjon og planlegging (ikke lett når man ikke får trent sammen da man er såpass spredt i hele landet) endte det opp med at vi ble delt opp i flere grupper, og jeg endte med og sykle 12 MIL helt alene, jeg som syns 6 mil på setet alene var gørrkjedelig, det var en utfordring.. jeg lærte mye om meg selv på denne turen, jeg lærte at jeg er MYE sterkere i hode en jeg noen gang hadde trodd. Jeg tenkte ikke en eneste gang på og gi meg, men når man ikke aner hvor man er i løypa, eller hvor mange mil det er igjen til mål blir man litt lei noen ganger i løpet av turen. 

Det var dårlig vær, regn og til tider kaldt - men herregud for en følelse, når jeg så skiltet med "finish line" rant tårene bak brillene, JEG HADDE KLART DET!! Jeg var sist av Princessene i mål, men det bryr meg ikke, jeg fullførte på 9,5 t (kunne klart det på mindre tid, men tok en siste pause der jeg spiste varm suppe for og få varmen) og selv om det er en dårlig tid når man ser generelt på de som deltar, er jeg grusomt fornøyd med egen innsats, jeg fikk bevist for meg selv at jeg kan klare hva enn jeg setter meg som mål, og at viljen og staheten min har utslag positivt i slike situasjoner!!

Meg og sjefen i målområdet etter gjennomført ritt!!

Jeg hadde en flott helg sammen med sjefen min, hennes samboer og flere andre princesser, vi sov på hytte fra fredag til lørdag og startet dagen sammen med god frokost og masse latter.. Lørdag etter gjennomført ritt spiste vi på resturant i Oslo, gikk på bar og sov på hotell.. Den hotellsenga var HIMMELSK! etter så mange timer på setet.

Jeg har absolutt ikke blitt skremt og håper og få til ett lag også i 2015 - sykling funker godt på kroppen min sånn helsemessig også da det ikke sliter så på leddene som feks løping gjør, så med litt justeringer på sykkelstyret fikk jeg omtrent ikke smerter i rygg/skuldre.


Dette ble langt, men jeg er vannvittig stolt og glad over å ha KLART DET!! Jeg gjennomførte 19MIL på sykkel min aller første sesong :)

10. januar 2014

Å skille seg ut i en stor mengde ...

Jeg har fått med meg diverse innlegg i den "o store interiørblogg verden" de siste dagene, det diskuteres at alle bloggene er like, alle hjemmene ser like ut - alt som tatt ut ifra en hver interiørkatalog.. Jeg må jo si meg ganske enig i at mye av det samme går igjen og igjen og igjen på veldig mange blogger - mange blogger har jeg rett og slett sluttet og lese fordi jeg finner ikke inspirasjon der, for jeg har jo "tusen" av dem på blogglista mi fra før...


Det er de samme tingene alle kjøper, butikkene selger helt like ting og mye av den personlige touch`n forsvinner fra fler og flere hjem, syns jeg! Selv prøver jeg og fortsette på min egen vei, selvsagt blir jeg inspirert og ser masse kule ting på diverse blogger.. det er vaser, lysestaker, prints osv - kult, men "alle" har det og da minster jeg litt innteressen for det rett og slett.. Men igjen, "alle" har en Kartell bourgie også, og den står veldig høyt på min ønskeliste..

Jeg har blogget i noen år nå og jeg syns det er veldig gøy og dele bilder og oppussingsprosjekter fra vårt hjem, men jeg føler kanskje at siden jeg ikke følger alle disse trendene så er jeg ikke inntresant nok, ett eksempel er jo inne på nib (norskeinteriørbloggere sin hoved "base") de som vinner alle konkurranser, som er i galleriet, det er de samme hver eneste gang, det er trendbloggere, og jeg syns de fleste bidragene er like (missforstå meg rett, jeg digger mange av disse bloggene selv og syns de er utrolig dyktige de som skriver dem) og det syns jeg er utrolig kjedelig.. Av den grunn har kanskje også interiørinnleggene mine blitt sjeldnere, og jeg skriver mer om "hverdagen" nå enn før.
Jeg føler kanskje jeg ikke har så mye og bidra med lenger, siden jeg ikke er slik som de "poppis" bloggene.. 


Hva har skjedd med å ha sin egen personlige stil? ikke bare følge strømmen hele veien.. ikke har jeg råd til og følge alle disse trendene heller, for trendene skifter jo fort og det kommer hele tiden nye "must have`s", jeg kjøpte meg i November nye lysestaker fra Louis Roe, jeg hadde sett dem på ett par blogger tidligere og fra første sekund forelsket jeg meg i dem, når jeg igjen så dem på Zanz  - ikke som hos naboen på fabkos treffet fikk jeg totalt hjertebank, men de kostet jo litt og nesten 400 kr for ÈN lysestake er for meg ganske mye.. men jeg ønsket meg dem lenge og med litt rabatter klarte jeg ikke la være, selv om jeg følte nesten jeg hadde syndet når jeg gikk ut derfra, tenk og bruke sååå mye penger på 2 telysestaker *fnis* Men de står fortsatt på bordet her i stua og ser like smashing ut nå som da, tror heller ikke jeg blir lei dem med det første ;)


Så, hva er deres mening, er alle bloggene blitt like? ser alle hjemmene like ut? hva er din personlige stil.. og sist men ikke minst, hva skal til for og skille seg litt ut i mengden?

Mer om tema kan du lese på bloggen til Fabelaktive Maia, eller SignePling :)

GOD HÆLJ
- Klemmis -

26. november 2013

Prosjekt 8 kg på 8 uker - uke 4

Hei hopp, da var jeg allerede ferdig med uke 4 og trer nå inn i uke 5 i denne utfordringen min, tiden går jammen meg fort.. Veldig spent på om jeg får til dette, må sette inn støtet for real nå altså.. men nå har jeg heller ikke så mye planer fremover som inneholder "mye kos" så da skal jeg nok klare og holde meg på matta!



Uka som gikk har vel gått tårlig greit, sånn om man ser bort ifra Lørdag OG Søndag da - Lørdag var jeg jo på bloggtreff i Lillestrøm og der spiste jeg både nydelig thaimat, cupcakes, kaker og annet godt.. Og på veien kosa meg og Tonje Merethe oss med pepperkaker og juleburs, må jo ha skikkelig saker før ett bloggtreff i julens ånd ;) Søndag spiste jeg cupcakes til frokost og mcdonaldsmat til middag så jeg har ikke akkurat noen veldig store forventninger til vekta etter denne helgen - var vel heller mer redd for at den nok har gått litt OPP!

Så jeg gikk på vekta i frykt og den viste 0,5 kg OPP  så til nå har jeg mistet 3 Kg på 4 uker!Ligger derfor litt etter for å gå ned 8 på 8 uker.. men gir ikke opp!!

Nå setter jeg inn støtet, dette MÅ jeg klare *smile*

19. november 2013

Prosjekt 8 kg på 8 uker - uke 3

Idag var det artig og gå på vekta igjen, selv med julegrøt og pepperkaker på Søndagens juleverksted har jeg klart og gå ned 1,3 kg denne uken - godt fornøyd med det.. Da har jeg mistet 3,5 kg på de 3 ukene jeg har holdt på, ganske godt fornøyd med det og med tanke på at jeg kun gikk ned 0,2 kg sist uke er det godt og se ett "skikkelig tall" på vekta igjen med tanke på nedgang..

Uka som gikk var ganske grei, skal innrømme jeg spiste noen slike deagster sure hjul en dag da jeg sjessa såååå fælt på dem, ellers har jeg spist greit med mat og brukt mørk sjokolade og bacongull med dip om jeg føler behovet for noe "godis" melder seg, og dette har funket supert.

Denne uken har jeg som mål skal bli like bra, jeg har en planlagt "sprekk" til Lørdag siden jeg skal på bloggtreffet #fabkos den dagen og da skal jeg kose meg.. blir nok litt julebrus og pepperkaker i bilen på vei til Lillestrøm også tenker jeg, for å få den rette julestemningen *ler*

Fått spm om middager jeg spiser og den uken som gikk spiste vi feks:

- Lavkarbopasta med kjøttdeig, løk og sukkerfri ketchup
- Medisterkaker med grønnsaker og hjemmelaget fløtesaus.
- Ørret med raspet gullerot og rømme.
 - Løvstek og salat.


Så langt ligger jeg godt an til og klare målet på 8 kg på 8 uker!
Så jeg har fortsatt motet oppe ;)


Dette er motivasjonen min, jeg skal aldri tilbake til 17.Mai 2010!

12. november 2013

Prosjekt 8 kg på 8 uker - Uke 2

Da er vi jaggu meg ferdig med uke to på prosjektet mitt og jeg er nå såvidt inne i uke 3.. Forrige uke gikk jo ganske bra med minus 2 kg ned og ellers følte jeg at jeg hadde veldig god kontroll. Denne uken har forsåvidt også vært bra, men det har blitt veldig lite mat.. Mannen ble sylemeldt på Tirsdag og derfor har vi rett og slett ikke spist så mye, han har ikke matlyst og jeg syns det er kjedelig å spise alene og ikke minst lage middag til meg selv.

Bilde fra i Sommer

På Søndag bestilte vi oss pizza fra pizzaboden og det var jo heller ikke verdens beste idee midt i slankingen.. meeeen, det var godt da *ler* 

Veide meg idag og vekta viste -200 gram siden sist uke, en alt for liten nedgang syns jeg, men som sagt ble det lite mat og det har også utslag på vekta, akkurat som ved for mye mat! Nå får jeg bare stå på denne uken og håpe den går bedre, har ihverfall startet ganske greit til nå!

Om denne fine kjolen skal se bra ut på er det bare ogs stå på frem mot jul ;)
Hva syns dere forresten om denne kjolen fra kappahl, på Kappahl.no kan man se kjolen på modell også, syns den var råfin, men må jo selvsagt prøve den på før jeg bestemmer meg - men den er absolutt ett alternativ til årets julefering!

Ha en finfin Tirsdagskveld :)

10. november 2013

"Få den gneldrebikkja til og ti still"



Livet med to hunder er kjempekoselig og jeg angrer ikke på at vi valgte og skaffe oss en hund nr to, de har så mye glede av hverandre i hverdagen og jeg har bedre samvittighet når jeg går ut døra for og dra på jobb og de må være alene, for de har hverandre som selskap.. De koser seg veldig sammen :)

Men, livet med valp har også bydd på en stor utfordring - Lillebror er en BJEFFER, han var ikke slik den første måneden vi hadde han, han laget nesten ikke en lyd, men så etter sommerfeien startet det som skulle gi oss mye utfordinger og ikke minst gi meg mye dårlig følelse når det kom til folk rundt meg..


Lillebror bjeffer mye på folk, hunder og generelt lyder han hører - han girer seg veldig opp i disse situasjonene og er ikke lett og få kontroll på igjen, han stresser rett og slett - jeg føler jeg har prøvd "alt" både og overse adferden og late som ingenting (les: få han til og skjønne at alt er ikke farlig eller trenger kjeftes på), belønne når han er rolig, "kjefte", søke kontakt med han osv osv - alt uten hell, dvs han stopper om jeg søker oppmerksomheten hans men han stresser fortsatt på en måte..

Og det hjelper absolutt IKKE når forbipasserende kommer med kommentarer som "haha, jeg er ikke redd for deg" eller "få den bikkja til og tie still" eller "bjeffer" tilbake til han .. Dette gir meg en veldig dårlig følelse fordi jeg PRØVER jo og jobbe med han, men jeg har ikke klart og få det bort.. Folk ser ned på meg fordi jeg har en gneldrebikkje og det er ikke gøy!



Vi har gått på valpekurs med han og dette for å sosialisere han, å la han bli vandt med at det skjer mye rundt han, men hver eneste kveld har han gira seg opp og selv om han jobber fint med meg når vi jobber, så stresser han seg opp med en gang det er pause.. Slitsomt for meg og de andre på kurs med aller mest for lillebror selv!

Derfor tok jeg kontakt med en dame som kan sakene sine, hun jobber med adferd og er flink til og lese hundenes tegn.. igår var vi og møtte henne for første gang og hun ga meg en virkelig aha opplevelse.. Lillebror er ikke ulydig, han er bare veldig veldig stresset og om man ikke hjelper han ned på ett normalt stressnivå får man ikke bukt med problemet.. Vi fikk mange råd og ting vi skal jobbe med fremover og jeg ser mer positivt på det hele nå. Jeg tror dette skal vi klare sammen og jeg skal hjelpe Lille og lykkes, for han ER en veldig fin hund, når han klarer og slappe av :)


Slik ser lille ut etter en kveld på kurs, totalt utslitt - han bruker så utrolig mye energi på og hele tiden skulle følge med på alt som skjer rundt og klarer ikke takle situasjonen helt..

Innlegget mitt er også ment litt for å si til dere at vær så snill ikke kom med slike kommentarer om dere møter hunder på tur som er slik som dette, det gir ingen god følelse for eieren, for alt dere vet kan de jobbe masse med det, men det er ikke en qiuck fix, det tar litt tid :))

Jeg liker ikke gneldrebikkjer selv, men jeg har fått meg en aha-opplevelse etter vi fikk Lillebror :))


Ha en fin Søndagskveld!



4. november 2013

Prosjekt 8 kg på 8 uker - Uke 1

Da er jeg på uke 2 med prosjektet mitt (les mer her) som er og miste 8 kg før jul, altså på 8 uker.. Jeg startet Mandagen for en uke siden og lovte da og oppdatere hver uke og være 100% ærlig både mot dere men ikke minst mot meg selv.. Så her kommer oppsummeringen fra den første uka..

Jeg startet uka med kjempemotivasjon for nå og endelig få kontrollen tilbake, jeg er veldig motivert til og gå ned de siste kg nå og bli der nede. Hele uka gikk supert føler jeg, jeg spiste sundt, drakk mer vann og mindre pepsi max enn jeg normalt ville gjort, dette mest for og rense kroppen og fordi at jeg MÅ ikke drikke Pepsi max til frokost, lunsj og kvelds - det holder med det jeg drikker på kvelden ;)



På Lørdag spiste jeg noen små biter med rundstykke til salaten jeg hadde til lunsj, det var grovt rundstykke så er jo ikke usunt i den forstand, men på lavkarbo skal man jo holde seg mest mulig unna dette, men jeg må kunne spise litt normalt også føler jeg, så lenge jeg har kontroll.. Samme kveld ble det 3 små pizzastykker, rart hvordan det ene drar med seg det andre, men jeg følte fortsatt at jeg hadde kontroll så jeg lager ikke noe oppstyr rundt den Lørdagen.

Så alt i alt en veldig bra uke matmessing syns jeg! Trening har det ikke blitt noe av, jeg skal muligens bytte treningssenter til Stamina HOT, noen som trener der? Jeg skal ned å snakke med dem i løpet av denne eller neste uke tenkte jeg for og høre hva de kan tilby. Men jeg er redd det blir lite trening denne uken også, da jeg har veldig mye på planen og så må bilen på verksted så får se hva jeg får til, maten skal jeg ihvertfall ha kontroll på også denne uka.



Idag gikk jeg da på vekta igjen og den viste nøyaktig - 2 kg fra forrige Mandag :) HURRA! Jeg vet jo mesteparten av dette er vannkilo, men det er vekttap og jeg føler meg allerede lettere i kroppen så det gir motivasjon. Så nå er det "bare" 6 kg igjen på 7 uker!

I CAN DO IT!
YES I CAN!

ha en fin Mandag...

26. oktober 2013

Minus 8 kg på 8 uker?

Akkurat her og nå satt jeg meg ett mål, å miste 8 kg på de neste 8 ukene, altså frem mot jul! Nå er jeg lei av og slurve med maten og spise for mye "digg" i ukedagene så jeg må ha ett klart mål.. Jeg håper så veldig veldig jeg klarer det, for slik det er nå er selvfølelsen min ræva.. Kommer liksom ikke helt inn i de gode vanene jeg hadde igjen.. MEN, nå skal det bli endringer..

Som det listemenneske jeg er, er allerede handleliste for uken skrevet, og middagsispo som skal henges på kjøleskapet, så det ikke skal være noe alternativ og velge "drittmaten" lenger. Det blir mer enn nok drittmat i juletiden så om jeg kommer inn i gode vaner før den tid er det lettere og komme seg tilbake på den gode linjen også etter jul.


Som en ekstra motivasjon for meg selv tenkte jeg å lage ett innlegg hver uke der jeg oppdaterer HELT ÆRLIG hvordan uken har gått og hvor mye jeg har gått ned - jeg kommer også til å måle meg på forskjellige steder på kroppen for å se hvor mye kroppen vil endre seg.

Så, har dere trua? Har dere noen mål frem mot jul?

Ha en fin Søndag, husk å stille klokka ;)

22. september 2013

En rose til deg...


Tusen lig takk for alle fine ord dere har lagt igjen på innlegget "24 år og totalt ubrukelig" jeg er veldig rørt over at dere deler deres egne historier både i kommentarfeltet og på mailer.. Denne bloggen skal over hode ikke bli en blogg om "stakkars meg" for det ER ikke synd på meg sånn i det store og hele, men jeg følte for å dele litt av det innerste med dere, fordi livet er jo ikke bare friske roser, nye paljettputer og diy prosjekter, det er mye mer en det, og det gjelder også meg - jeg vil ikke at bloggen skal være med negativt fokus og det er også derfor jeg fokuserer på det positive her, stort sett - det hjelper meg også i hverdagen, positive tanker!

Jeg vil bare gi dere en rose hele gjengen, fordi dere er så fine!
Så her er rosebuketten *smile*

Nyt Søndagskvelden
- Klemmer fra Jatte -

19. september 2013

"24 år og totalt ubrukelig"



Et veldig personlig innlegg...

Jeg har slitt med smerter siden jeg var liten, legene avfeide det med voksesmerter, det er jo vanlig, men jeg fikk det kraftig i bena/hofter og det varte gjennom hele oppveksten.. men igjen vi tenkte ikke så mye på det. Jeg har ikke vært mye syk men de gangene jeg har vært hos legen som yngre har det vært de samme plagene som går igjen (om man ser i journalen).

Så i 2008 startet det som skulle bli en ganske tung reise for meg.. Jeg hadde akkurat fått ny jobb, og trivdes godt, men så kom en kraftig influensa til meg, jeg var syk i 14 dager, men selv om hosten osv forsvant så fortsatte verkingen i kroppen og hodepinen var intens.. Jeg gikk til legen igjen å de mente jeg bare måtte ta tiden til hjelp. På dette tidspunktet hadde jeg da vært sykemeldt en stund og var derfor veldig intr i å finne årsaken så jeg kunne bli frisk så fort som mulig.




Jeg ble sendt til MR av rygg/hofter og senere også CT av hode pga all hodepinen, for og utelukke diverse ting.. De kunne ikke finne noe annet en at jeg hadde litt skjevt bekken og at jeg gikk litt "rart" alt dette skyldes at jeg har belastet kroppen feil fordi jeg har hatt smerter over lengre tid, musklene strammer seg derfor å det blir en ond sirkel. Jeg jobba derfor gradert sykemeldt en god stund, jeg var mye borte fra jobben og det var veldig kjedelig for meg som trivdes veldig godt og ville virkelig ikke være syk. Jeg gikk to år uten og jobbe noe som helst og det kan jeg si rett ut var de verste to årene av mitt liv - som ung jente med mange drømmer, å bare være hjemme, ikke ha noe å ta seg til, alt av det sosiale falt fra og man ble ganske bitter og humøret var stort sett alltid på bunn - dette slet selvsagt også veldig på forholdet til samboeren min, det er jo de man er nærest og mest glad i det går utover når man ikke har det så greit.



Disse to årene ble jeg sendt hit og dit i NAV systemet, jeg måtte dra til Stavern og trene sammen med en treningsgruppe 2 ganger i uken, dette er en kjøretur på 50 min èn vei og det tar også på når man sliter. Jeg ble sendt til diverse spesialister på smerter, de sjekket disse såklate "trigger punktene" og det slo ut på alle - og kan konstanterte derfor at jeg hadde med stor sikkerhet Fibromyalgi! Jeg viste på en måte dette fra før, da min mor har samme diagnose og min fastlege var ganske sikker, men hun kan ikke selv sette en slik diagnose, det må spesialister på feltet gjøre. Men når man får det på papiret at man har en så idiotisk sykdom blir man lei seg og samtidig lettet på og endelig få svar på hvorfor ting er som de er. Jeg har jo sett hvordan denne sykdommen har påvirket mamma opp igjennom og jeg ønsker ikke å gå igjennom det samme - men slik ble det og det er noe jeg bare må ta.

I Mai 2011 fikk jeg jobb på Princess - jeg søkte selv jobben fordi jeg ville ut av NAV systemet, jeg vil klare meg selv, tjene mine egene fortjente penger og være ute blant folk .. Jeg var veldig klar nå, jobben på Princess har gjort meg godt, jeg elsker jobben, kundene, varene, kollegene mine er supre og jeg trives med å jobbe med salg. Jobben er variert og dette gjør det lettere for min kropp å håndtere, jeg kan ikke sitte for lenge feks, da låser ankler osv seg, jeg må variere.
Selv om jeg nå er i jobb betyr ikke dette at smertene er borte og livet topp - livet er derimot bedre enn på mange år, samboeren min sier jeg er meg selv igjen og at jobb gjør meg godt, det er jo nok ganske enig i ;)
Smertene er der hele tiden, i perioder er de verre enn andre - jeg må bruke god tid på og komme meg opp av sengen om morran fordi kroppen helst ikke vil, jeg sliter mye med betennelser i knær, bekken/hofter, og nakken min er ett kapittel for seg selv. Jeg staret i fjor å trene fordi det skal jo være bra, jeg får mye smerter av treningen, men jeg fprøver å bygge opp muskler som kan styrke kroppen på sikt, det er ett slit men jeg håper det er verdt det senere.



Jeg jobber idag rundt 50%, mer en dette klarer ikke kroppen - det er veldig tungt å innrømme for seg selv og andre at man er så ubrukelig som jeg føler meg, jeg er nok en ganske kjip venninne også til tider fordi jeg ikke klarer mer en jobb og det å ta meg av hundene mine i perioder.. Jeg skulle gjerne klart mere!

Nå er det en prosess igang, en prosess om å søke 50% ufør - dette er vanskelig for meg, 24 år og ufør? er dette noe jeg vil? jeg innrømmer det, det er flaut, hva sier man liksom når folk spør? Jeg har hele tiden i denne prosessen blitt sett ned på, flere personer kaller meg lat, jeg er for ung til og være syk, hadde jeg vært 50 år hadde de trodd meg med en gang, slike ting tar jo på, man tror det jo nesten selv til slutt, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sitti på et møte med NAV osv og grått så snørr og tårer renner fordi jeg føler meg så hjelpesløs, ikke trodd - det er vondt.

Jeg har gjort alt de har bedt meg om og mere til, nå er det bare og vente på svar, om de som sitter med "makta" mener jeg er syk nok... hundene holder meg oppe, og gir hver dag en bedre start♥

8. september 2013

Å ha to kontra en hund...

God Søndag, sommeren har virkelig ikke sluppet taket og her i Langesund har det vært utrolig varmt idag - mannen har skrudd sammen verandakasser som vi skal plante hekk osv i nå så nå er vi ganske snart i mål med prosjekt uterom for i år - blir litt som står igjen til våren men det har blitt utrolig mye bedre og finere nå enn før :)) bilder kommer når alt er klart!


Idag tenkte jeg skrive litt om det å ha to hunder kontra og bare ha en, og da spesielt dette med å ha valp og voksen hund.. Mange skjønner ikke hvordan jeg orker, må da være myyye ekstra arbeid med to?
Jeg var veldig spent på dette selv når vi skaffet oss lillebror, for selv om Keegan er veldig flink, hører stort sett og er snill og grei så har han jo sine særheter som jeg var redd skulle smitte over på den lille valpen.. ;)

Nå har vi hatt Lillebror her i litt over 2 mnd og alt har gått over all forventning, virkelig!
Keegan er kjempeflink og tålmodig og har faktisk vist seg og være mye lydigere enn jeg trodde *ler* han tar seg av mye av oppdragelsen av valpen, spesielt om valpen plager katta i huset, da går Keegan i mellom for å si at dette er IKKE greit..


Nå er jo båndtvangen over også noe som jeg virkelig elsker - jeg syns det er så fint å se på hunder som kan løpe løst og vimse rundt, snuse og kose seg - dette er virkelig noe alle hunder har godt av i ny og ned, de er jo dyr og skal behandles som det også selv om de går under "babisene mine" er jeg veldig klar på at de ikke skal dulles for mye med og de skal ha klare regler og følge!

Keegan er flink på tur han kommer på innkalling og løper ikke bort til folk om jeg sier nei, lillebror derimot er litt skeptisk til nye folk og løper gjerne bort å blir stående og bjeffe og "kjefte" på dem fordi han er redd.. dette er utrolig slitsomt for både meg og hunden men vi jobber mye med dette så håper det vil endre seg snart, han er jo kun 4 mnd så han er liten enda og mye er fortsatt veldig skummelt her i denne verden :)


Så på tur er det selvsagt litt slitsomt, spesielt siden jeg ofte går alene med dem, men er derfor veldig glad for at Keegan er flink og hører så kan jeg konsentrere meg mer om lillebror i slike situasjoner - for dette må jobbes med hver eneste dag for at han skal bli trygg nok :) 



Men sånn egentlig er det jo ikke mer pes med to enn en, de trenger jo turer begge to, begge skal ha mat, begge skal ha kos og begge skal ut på do, så alt dette måtte jeg jo gjøre fra  før når vi kun hadde èn hund også - så selv om valpetiden er litt hektisk og med mye fokus på valpen som skal lære og bli renslig, være alene hjemme, høre etter osv så får man så utrolig mye mer igjen for dette i mange år fremover.. og de har så veldig stor glede av hverandre begge hundene også, alltid en og leke med, sove sammen med, være alene hjemme med, de er aldri ensomme selv om vi kanskje har mye og gjøre i perioder og det gjør det SÅ verdt all jobb for og få dem til og slutte og bjeffe feks.




Så konklusjon: Har du lurt på om du skal skaffe deg en hund nr to? GJØR DET, du vil ikke angre :))


Nyt Søndagskvelden og husk og bruke stemmeretten din!

23. august 2013

Du og jeg


Bilder tatt på stranden i portreath, Conwall - England i sommer.

I medvind og motvind, i latter og gråt.. min beste venn!
Jeg elsker deg

* * *
Finfin helg til DEG!
♥Klem Jatte♥

18. juni 2013

Ett skritt frem og tre tilbake!

Slik er min slankeprosess nemlig! Når jeg endelig starter å se resultater og begynner å tenke at "hey, nå er det ikke lenge igjen til målet" så går jeg på en stooor smell som varer noen uker.. Vi snakker å stappe trynet fult av dritt liksom - helt utrolig! Nå i tiden før vi reiste til England var det så mye å gjøre osv osv så det ble lette løsninger, så kom turen enda mer lette løsninger å mat HELE tiden! Jeg gikk opp nesten 5 kg på de ukene der (4-5 uker) helt horribelt å det merkes veldig godt også.. ansiktet mitt er rundt som en ball og kjærlighets håndtaka større en noen gang.. Håpløst!



Men, idag startet vi på ny frisk - nå skal jeg være 110% flink, skal spise bra og ingen utskeielser før ferien (da kan vi spise LITT godt med måte!) som er de to siste ukene i Juli. Blir hardt men jeg vet det er så utrolig deilig når kroppen begynner å fungere bedre igjen (fordøyelsen, vann i kroppen osv blir mye bedre).

Jeg ha gjort det før og jeg skal fa*** meg klare det igjen, NEMLIG ;)

♥Jatte♥

23. mars 2013

Kickstart med Ketolysekur


Etter en lang periode med null nedgang på vekta følte jeg for å ta grep, jeg måtte rett og slett bli strengere med meg selv igjen.. Jeg fungerer best under "nazi-regime" der jeg ikke gir rom for mye utskeielser, så derfor bestemte jeg meg forrige helg for at nå er det på tide og starte på med Ketolysekur igjen.

Når vi startet livsstilsendringen i Mai 2010 startet vi på denne type "ekstrem" lavkarbo, der man skal holde seg til max 20 gram karber i døgnet for damer og 30 gram for menn, disse karbohydratene skal da i all hovedsak komme fra grønnsaker..Dette fungerte supert den gangen og vi begge raste ned i vekt på null komma niks, så begynte vi gradvis og legge til mer karber i kosten, for det er jo ganske klart at å leve på kjøtt, grønt og egg (Satt litt på spissen) kan være kjedelig over veldig lang tid, vi gikk sånn i ca ett år uten så veldig mange utskeielser, deutskeielsene vi hadde var PLANLAGTE på forhånd, som feks bursdag, jul osv.



Men, nok om det - på Mandag startet jeg på ny giv og allerede har jeg mistet 2,1 kg - kan nok regne med at ihvertfall 1 kg av dette er vannvekt, men jeg er uansett veldig fornøyd og det gir motivasjon for og fortsette på dette.. Nå begynner jeg og bli frisk igjen også etter å ha slitt med stygg hoste i snart 2 uker så da er det tilbake på trening, jeg liker virkelig å trene nå og blir sur om jeg ikke får med meg spinningtimene mine ;)

I Mai drar vi en tur til England for og besøke min kusine og kjærsten hennes som er der fra, og jeg har nå satt meg som mål at jeg skal ned på en spesiell vekt innen den dagen vi drar ned dit. Jeg er nå 5 kg unna så på 2 mnd er det ett litt hårete mål, men fult mulig på denne strenge "dietten" og med trening i tillegg. Dette SKAL jeg klare, jeg VIL se fresh ut i de skinnejeansene til sommeren ;)

Om det er av interesse kan jeg starte å legge ut litt oppskrifter på hva jeg spiser på denne type diett osv fremover, men som sagt går det mye i grønnsaker, egg, kjøtt, fisk, fugl, dressinger osv.


Nyt påsken!
Jatte

1. mars 2013

Hvordan går det med slankingen?

Jeg har fått noen spørsmål om hvordan det går med meg og slankingen, og derfor tenkte jeg og smelle sammen ett lite innlegg om hva som skjer for tiden. For dere må ikke tro jeg ligger på latsiden, tvert imot presser jeg meg nok mer enn jeg bør (mtp sykdommen min) men jeg prøver så godt jeg kan for og nå målene mine og for å kunne trives bedre med meg selv og min kropp!


Mai 2010 & Oktober 2012

Jeg var jo mye syk på slutten av året, slet mye med smerter i kroppen hele desember av div grunner, og i Januar fikk jeg virusinfeksjon og bihulebetennelse som satt godt over 5 uker i kroppen derfor ble liksom begynnelsen av året veldig dårlig, mange kjappe løsninger som kjeks, potetgull osv for å få i meg noe som ikke tok så tid!! Dette gjordet jo ikke akkurat underverker på verken vekta eller humøret, for dårlig mat gir meg dårlig selvfølelse, hodepine, magetrøbbel and so on.

I Begynnelsen av Februar satt jeg foten på treningssenteret igjen og det føltes utrolig godt og komme igang igjen, jeg hadde satt meg som mål at jeg skulle nå prøve spinning siden det er stort utvalg i spinningtimer på senteret jeg trener, så en dag bare satt jeg igang og meldte meg på en time, noe jeg ikke har angret på, jeg er hekta og det er en treningsform som funker for kroppen min med tanke på at jeg har dårlig rygg, skuldre, nakke, knær og ankler og man styrer hele opplegget selv med tanke på belastning og intensitet .. jeg har nå vært på spinning 3-4 ganger i uken de siste 3 ukene og tilogmed fått lurt med meg mannen i huset som også liker denne treningsformen veldig godt. I tillegg til styrketrening noen av dagene, føler jeg at jeg har kommet litt i siget igjen. Og når våren nå kommer og isen smelter begynner toppturene sammen med tante igjen også, det blir deilig å komme seg ut i skog og mark igjen, er noe eget med naturen vår altså, blir en helt annen måte og bruke kroppen på :)


Så som dere ser har ihvertfall treningen blitt bra nå, jeg spiser også bra - prøver og holde meg til rundt 50 gram karbohydrater i døgnet og så har vi en kosedag i uken (Lørdag) der vi kjøper litt snop og unner oss kanskje en middag med litt mer karbohydrater enn til vanlig.

Jeg har gått ned de kg jeg hadde lagt på meg i jula, men der stoppet det liksom opp også, jeg føler meg veldig tung i kroppen noe som kan være pga treningen og at kroppen holder på en del vann? Men jeg håper og tror vekta vil rikke seg ganske snart, det MÅ den vel når man trener og spiser sunt? hehe.. Jeg håper og ha nådd målet mitt på minus 10 kg innen dette året er omme, gjerne før også men jeg har levd i denne kroppen i så mange år at man har vel ikke dårlig tid heller, det må gå slik som kroppen vil rett og slett, er jo ikke bra og rase ned heller, trøster meg med at huden får tid til og strekke seg tilbake så man slipper løshud og masse appelsinhud ;)



Så slik ser altså hverdagen min ut nå, jeg er igang igjen og trives med treningsopplegget mitt - om dere er på instagram kan dere jo se der at jeg stadig legger ut bilder fra trening, gjør dette egentlig litt for og motivere meg selv også, når man kan gå tilbake å se at man faktisk KAN om man vil og også fordi jeg føler det presser meg litt til og fortsette når jeg "kringkaster det for hele verden!" at jeg er så flink å trene MÅ man jo bare fortsette også? ;) Vil du følge meg der heter jeg @jattes . Ble litt langt innlegg, men ville bare fortelle litt om hva som skjer for dere som har spurt hvordan det går :)


Ønsker dere alle en fin helg,
Klem Jatte♥

20. november 2012

24. oktober 2012

I am a failure


FØR & NÅ

Flere av dere har spurt meg hvordan det går med slankingen og treningen.. ja, hva skal jeg si? I am a failure! Vi har vært flinke med treningen, dvs min kropp med tanke på sykdommen min gjør at jeg har dårligere perioder der jeg ikke klarer så mye og er sliten og må fokusere mest på å komme meg gjennom jobb og gåtur med bikkja, men gjevnt over har vi trent 2-3 ganger i uken, mest styrke foreløbig men kunne tenke meg litt saltimer etterhvert!

Men, tilbake til saken.. sist jeg skrev om dette fortalte jeg at matrutinene hadde sklidd litt ut, jeg spiste lite og var litt slappere på det å telle karbene. Vel det er IKKE blitt bedre.. jeg har faktisk gått OPP 2 kg, jeg tror og håper dette er pga treningen og vann i kroppen og at det ikke er fett alt dette her, men det er utrolig deprimerende og være en failure og det å føle at man mislykkes med noe man VET man kan få til. Jeg har klart å miste 17kg hvorfor skal de siste 10 være så j**** vanskelig?

Jeg vet hvorfor og det er rett og slett at jeg er alt for slapp med maten, jeg har viljestyrke lik null når det kommer til og motstå snop og usunn mat om jeg blir tilbydd, jeg kjøper sjokolade på butikken å trykker den i trynet i bilen på vei hjem, jeg blir kvalm av meg selv men jeg klarer ikke la vær.

Men nå MÅ DET VÆRE NOK! Jeg nekter og legge på meg mer, jeg trener jo og ved å trykke dritt i trynet ødelegger jeg jo for alle resultatene jeg kunne fått - det er latterlig rett og slett.

Så, dere lokale - jeg mener det, ser dere meg på butikken på vei mot godishylla så dra meg i øra pliiiis ;))

Jeg lover, jeg skal skjerpe meg, jeg har ett mål om å klare ihvertfall å få av 5 kg innen jul, det burde være realistisk om jeg bare slutter med dette tullet og drar meg på trening når kroppen tilsier det, det er godt å trene litt støttemusklatur også for en råtten kropp så frivekter er det jeg satser mest på fremover. Om flere trener på Oasen i nærheten her så si ifra, jo flere som trener å kan dra hverandre ut, jo bedre!

Jeg skal holde dere oppdatert - å minn meg gjerne på det innimellom så jeg holder meg på matta!

Klem Jatte