SYKKELTUR MED BEIN TUNGE SOM BLY!

Vi klädde oss og satt oss på hver vår sykkel med godt mot - klare for en herlig Søndagstur!

Jeg kjente allerede i første bakke at bena mine var tunge, men det er jo ikke uvanlig starten når man ikke er skikkelig varm.. Men, dette vedvarte og det ble verre og verre. 

For hver eneste oppoverbakke kjentes bena tyngre og tyngre, jeg ble kvalm og uvel å følte for å spy for hvert tråkk - en helt for jæv*** sykkeltur med andre ord.

Jeg startet med landeveissykkel på denne tiden i fjor og kan ikke huske å noen gang å ha hatt så dårlige ben - det var utrolig umotiverende og jeg hadde mest lyst og grine faktisk! Men, det kan bare gå en vei når man er så dårlig som jeg var idag, og det er OPP!!! Nå må jeg bare trene og trene, så løsner det, alle kan ha dårlige dager, så lenge man ikke gir opp :) Min kjære hadde rågode ben da, så det kom noe positivt ut av det, han skal jo (forhåpentligvis!) sykkle Lillehammer-Oslo med meg i år, å han har vært veldig spent på treningen, han har ikke syklet på racer før i år, så er mye nytt for han også - men han er sterk og sta så dette går nok veien :)

Ha en fin ny uke!

Jojo-slanker til evig tid?

Det er en kjent sak at mange kvinner (virker som det er flest kvinner som sliter med dette) er JOJOslankere - meg inkl! Jeg har siden jeg var veldig ung gått opp og ned i vekt, men i 2010 la jeg om kosten, og gikk ned 17 kg på ganske kort tid - tilsammen endte jeg på nesten 25 kg ned over en lang periode, men det siste halve året har jeg gått opp igjen gooood del! Det er flaut, jeg føler meg overhode ikke vell i min egen kropp..

Jeg gjør alt for å skjule megselv og vil ikke være så mye offentlig, jeg kjente på det å gå på trening igjen etter noen mnd pause, fordi jeg syns det var flaut å vise alle der at jeg hadde gått opp..

Jeg har gått opp rundt 10 kg og det er MYE for meg! Av en eller annen grunn så var ikke 10 kg NED så merkbart, men 10 kg OPP er en katastrofe (for meg!).

Du tenker kanskje at det ikke er synd på meg, slutt å syt og gjør noe med det - å jeg er enig, det er kun jeg som kan gjøre noe med dette og ta tak i livet mitt igjen.. Og jeg skal det, jeg er igang - jeg har kommet meg tilbake til trening, kostholdet er så som så, men det skal også 100% på plass igjen nå etter påske, jeg skal tilbake til slik jeg var påsken 2011 (som på bildet over her). Å enda mer ned. Nå er endelig sykkelsesongen igang igjen også å jeg har ett mål for treningen min, nemlig Lillehammer-Oslo sykkelrittet som går av stabelen i Juni. 

Hva gjordet at jeg datt av lasset? 

Jeg har tenkt mye på dette og jeg tror det hele kommer av at jeg i fjor trente VELDIG mye, jeg sykla mil på mil, oftest helt alene for å trene til sykkelrittet, jeg var målbesvisst og skulle klare målet mitt, jeg var så utrolig stolt når jeg 28.Juni i fjor kom i mål etter 190km på sykkelsetet, å over 120 av disse km HELT alene, kun meg og sykkelen min, mine tanker, min vilje - å jeg kom i mål, jeg klarte det.. helt vilt for meg! Når jeg kom hjem etter denne helga klappa jeg litt sammen, jeg hadde trent og trent, og nå var målet nådd, jeg hadde ikke lenger noe mer å trene for - så jeg var litt lei, sliten og dørstokkmila ble lang. Samtidig med dette så "glemte" jeg å justere maten, så jeg spiste forstatt like mye som før, samtidig som jeg ikke trente, dette førte da til vektoppgangen.

Denne feilen skal jeg ikke gjøre i år, nå må jeg holde meg til treningen og kostholdet også ETTER sesongen er slutt, og finne nye mål og jobbe mot. For jeg virkelig HATER denne versjonen av meg selv. Å det viktigste er jo å føle seg vell med den man selv er, både i kropp og sinn!

Det viktige tror jeg er og innse hvordan ting er og vite hva man skal gjøre for og snu dette. Å jeg vet jo hva som må til for at jeg både skal føle meg bedre og se bedre ut! Gleder meg til og ta fatt på dette sånn skikkelig nå over påske.. Men vi skal jo selvsagt sykle noen gode turer på raceren nå i påsken også, i det nydelige været! Nå har min kjære fått lånt sykkel også så dette blir kos :)

Ett litt personlig innlegg fra meg, det sitter langt inne å si man har feilet. Men nå håper jeg og drepe denne sannheten om å være JOjoslanker til evig tid - og det for godt ;)

Styrkeprøven 2014 - Ett stort mål for meg!

Håper dere alle har en fin Fredag, her har dagen blitt brukt til vasking og rydding, også fikk vi 7 åringen vi har en helg i mnd idag så vi skal kose oss i helga, imorgen skal vi på topptur - så håper på opphold selv om det er meldt litt variert..

Fra turen meg og mannen hadde Porsgrunn-Seljord.

Men til overskriften.. Som noen av dere kanskje har sett på instagram har jeg startet og sykle i år, jeg kjøpte meg racer sykkel i slutten av Mars og da var jeg allerede påmeldt til den store styrkeprøven, Lillehammer-Oslo 28.Juni, vi startet bedriftslag der damer fra hele landet i Princesskjeden deltok, noen falt av lasset, men vi ble en god gjeng på 12-13 stykker.

Jeg hadde aldri sykla slik før så jeg hadde ingen anelse om hva jeg bega meg ut på i det hele tatt, jeg har vært en del på spinning og elsker det, men og sykle ute er jo noe HELT annet, men fra første tur var jeg hekta.. følelsen av og suse avsted på sykkelen er    magisk.. tråkke seg opp lange seige bakker, pulsen stiger og beina svir, jeg er i mitt ess. Jeg syklet for det aller meste treningsturer alene, men var på ett par turer med sjefen min som har syklet i mange år, der fikk jeg masse tips og råd om hvordan man får best mulig utbytte av øktene osv, Onkelen min sykler også så han og jeg hadde noen turer sammen. Kjempekjekt og sykle sammen, kunne skravle litt underveis og ta en matbit sammen. Min kjære var også med på ett par turer, vi syklet Porsgrunn-Seljord, og han er også blitt bitt av bassillen og skal kjøpe racer i høst/vinter. Så spørs ikke om han blir med på ritt neste år ;)

Utstyret klart for rittet!

Men som sagt, de aller fleste turene alene.. sent og tidlig, i steikende sol og i øsende regn, alltid like deilig - selv om jeg selvsagt var usikker på hvordan hele 19 mil på setet skulle bli, da den lengste turen min var på halvparten nesten før jeg og resten av Princessene sto på startstreken litt over 11 Lørdag morgen 28.Juni!

Pga litt dårlig kommunikasjon og planlegging (ikke lett når man ikke får trent sammen da man er såpass spredt i hele landet) endte det opp med at vi ble delt opp i flere grupper, og jeg endte med og sykle 12 MIL helt alene, jeg som syns 6 mil på setet alene var gørrkjedelig, det var en utfordring.. jeg lærte mye om meg selv på denne turen, jeg lærte at jeg er MYE sterkere i hode en jeg noen gang hadde trodd. Jeg tenkte ikke en eneste gang på og gi meg, men når man ikke aner hvor man er i løypa, eller hvor mange mil det er igjen til mål blir man litt lei noen ganger i løpet av turen. 

Det var dårlig vær, regn og til tider kaldt - men herregud for en følelse, når jeg så skiltet med "finish line" rant tårene bak brillene, JEG HADDE KLART DET!! Jeg var sist av Princessene i mål, men det bryr meg ikke, jeg fullførte på 9,5 t (kunne klart det på mindre tid, men tok en siste pause der jeg spiste varm suppe for og få varmen) og selv om det er en dårlig tid når man ser generelt på de som deltar, er jeg grusomt fornøyd med egen innsats, jeg fikk bevist for meg selv at jeg kan klare hva enn jeg setter meg som mål, og at viljen og staheten min har utslag positivt i slike situasjoner!!

Meg og sjefen i målområdet etter gjennomført ritt!!

Jeg hadde en flott helg sammen med sjefen min, hennes samboer og flere andre princesser, vi sov på hytte fra fredag til lørdag og startet dagen sammen med god frokost og masse latter.. Lørdag etter gjennomført ritt spiste vi på resturant i Oslo, gikk på bar og sov på hotell.. Den hotellsenga var HIMMELSK! etter så mange timer på setet.

Jeg har absolutt ikke blitt skremt og håper og få til ett lag også i 2015 - sykling funker godt på kroppen min sånn helsemessig også da det ikke sliter så på leddene som feks løping gjør, så med litt justeringer på sykkelstyret fikk jeg omtrent ikke smerter i rygg/skuldre.


Dette ble langt, men jeg er vannvittig stolt og glad over å ha KLART DET!! Jeg gjennomførte 19MIL på sykkel min aller første sesong :)